Hele Aftenposten digitalt.
Sette grenser for ungdommen - Foreldrehverdag.no
➡ ♥♥♥ Link: Peder kjøs psykolog kontakt
➡ ♥♥♥ Link: https://dating18plus.ru/Erin1993
Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, mener det er et problem at mange psykologer ikke er knyttet til helsenettet, og at psykologtjenesten er dårlig organisert i mange kommuner. Disse pasientene risikerer å vente lenge i kø. Først ble jeg overraska over hvor svært alt var på Blindern, men jeg elska det, alle var så konsentrerte.
Depresjon gjør deg ofte umotivert og initiativløs, og derfor kan disse tiltakene være vanskelige å gjennomføre. Mellom terapitimene filmer de seg selv og sin egne forsøk på å få til ting.
Terapeut i de tusen hjem - I «Jeg mot meg» forteller en gruppe ungdommer om livet med angst og depresjoner.
Malin Nesvoll Vangsnes 26 hadde kjempet lenge mot angsten da hun dro til fastlegen for å få hjelp. Legen hadde ikke oversikt over hvilken psykolog som hadde ledig kapasitet, så hun fikk kun en liste over psykologer og beskjed om å finne en selv. Det var vanskelig å snakke me d folk, og virket umulig å skulle ringe rundt for å finne en psykolog selv, sier Vangsnes. Malin Nesvoll Vangsnes 26 synes det var vanskelig å skulle finne psykolog selv. Ifølge Vangsnes var det rundt 50 psykologer på listen hun fikk fra fastlegen. De hadde forskjellige ringetider, mange hadde lange ventelister og det sto ikke oppført hva de spesialiserte seg i. Det er vanskelig å skaffe hjelp - det krever at man er frisk nok og har nok ressurser for å klare det, sier Vangsnes. I dag er hun med i. Hun er én av åtte som får hjelp av psykolog Peder Kjøs til å takle sine psykiske utfordringer. Halvparten av kommunene har psykologtjeneste — Det er ikke bra at psykisk syke må lete fram behandleren sin selv. Ifølge Høstmælingen oppstår problemet når fastlegene henviser til avtalespesialister. De er privatpraktiserende psykologer som er organisert under spesialisthelsetjenesten, og får økonomisk støtte fra staten. Spesialisthelsetjenesten har ansvaret for pasienter med alvorlige psykiske lidelser. De deltar også i gruppeterapi. Høstmælingen viser til at kun halvparten av norske kommuner har en psykologtjeneste. Disse pasientene risikerer å vente lenge i kø. Pasienter med milde lidelser, som ikke får behandling, risikerer å bli sykere. Han forteller at det er et udekket behandlingsbehov i kommunene. For å stoppe en negativ utvikling, er det viktig å ha et behandlingstilbud i kommunene for de som ikke er syke nok til å trenge hjelp i spesialishelsetjenesten, mener fagsjefen i psykologforeningen. Når det gjelder psykiske lidelser er samtaleterapi ofte et bedre alternativ enn å medisinere. Man kan ikke endre seg ved å spise piller, det krever en aktiv prosess for å bli bedre, sier han. Høstmælingen forteller at en helsepolitisk satsing fra 1999 til 2008 gjorde at helsetjenestene ble bedre for de med alvorlige lidelser, men tjenesten for pasientene med milde lidelser er fortsatt for dårlig. Dette var en økning fra året før. Sett under ett er angstlidelser den vanligste psykiske lidelsen hos barn, unge og voksne. Depresjon står for halvparten av kostnadene for psykiske lidelser. Psykiske lidelser er den sykdomsgruppen som fører til flest tapte arbeidsår. Uførepensjon for psykiske lidelser innvilges i gjennomsnitt ni år tidligere enn ved somatisk eller kroppslig sykdom. De har også redusert inntekt og økt risiko for dødelighet. Sykdomsbyrde er år tapt som følge av for tidlig død eller antall år levd i uførhet. Til sammenligning har de aller fleste større kommuner psykolog. Dette er tilfelle i 50 av 55 kommuner og bydeler med flere enn 20. Et rekrutteringstilskudd fra regjeringen har ført til at antallet psykologer i kommunene har økt med rundt 140 stillinger de siste årene. Ifølge Høie har stadig flere kommuner fått et lavterskeltilbud etter regjeringens satsing på å rekruttere psykologer. Et slikt behandlingstilbud krever ikke henvisning fra fastlegen. Høie forteller at fastleger skal kunne henvise elektronisk til avtalespesialister over helsenettet. Det er kommunikasjonsnettet som brukes til henvisning av pasienter. De psykologene som får mer enn 50 prosent av driften dekket av staten, skal være koblet til helsenettet. Slik er det heldigvis for de fleste som trenger psykolog, men jeg er enig i at det fremdeles er behov for at tjenestene blir bedre, uttaler Høie. I norske kommuner har det vært for dårlig dekning og tilgang til psykologer, sier Høstmælingen. Vil tilby pasientene forutsigbarhet — Et samarbeid mellom psykologer og fastleger er nødvendig for en god helsetjeneste. I kommuner der psykologer samarbeider med fastleger, fungerer det veldig bra. Det er ikke mulig å få til et samarbeid hvis kommunene ikke har psykologer, sier Høstmælingen. Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, mener det er et problem at mange psykologer ikke er knyttet til helsenettet, og at psykologtjenesten er dårlig organisert i mange kommuner. Andreas Høstmælingen, fagsjef i Norsk Psykologforening. Foto: Norsk psykologforening Ifølge Brelin bør det være et krav at psykologene skal være tilkoblet helsenett, slik at fastlegene får oversikt over hvem som kan ta imot pasienter og når de kan få time. De som trenger henvisning til en psykolog får ikke vite hvor de får hjelp, når de får behandling, og må ofte ta ansvaret for å få behandling selv, sier han. Brelin forteller at han, og andre fastleger, opplever det som frustrerende å ikke vite om pasientene blir tatt imot når de blir henvist til psykolog. Legen skulle ønske han kunne tilby pasientene sine forutsigbarhet. Han understreker at mange fastleger kan gi god behandling til de som har psykiske utfordringer. Psykologtjenesten i Norge har en begrenset kapasitet, og derfor blir mange pasienter avvist når de trenger behandling. I helsevesenet har vi en tendens til å legge godt til rette for middelklassen. Det er ressurskrevende å skaffe hjelp selv, og det kan bli vanskelig for de som ikke har like mange ressurser, sier allmennlegenes mann. Andreas Høstmælingen mener det er viktig å få en god kommunikasjon på plass, men at det er viktigere å sørge for at det er nok psykologer i kommunene. Malin Nesvoll Vangsnes har hatt flere perioder med angst, og har fått ulik behandling hver gang. Da hun fikk beskjed om å skaffe psykolog selv ble hun redd for å aldri bli frisk, og at den eneste utveien var å ta livet sitt. Jeg har hatt flaks, men det er mange som ikke er like heldige, avslutter 26-åringen. Vi arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.